Ivrige barn i fjøra

Hvis man skal glede ekte sunnmørsbarn, tar man dem med en tur til fjøra. Det gjeveste man kan finne til bøtta er krabber. Den som finner flest, gir av og til bort de minste krabbene til andre. Dette stedet er identisk med destinasjonen Kristil prøvde å manøvrere seg frem til med barnevogn sist helg. Det heter "Skjeret", noe som skaper endel forvirring omkring uttale her i huset.

Ettermiddagstund hos familen Valen Hålands

Til tross for ledig kapasitet i huset, viser statistikken en klar tendens til klumping. Det kan være hyggelig, så lenge man ikke opplever aktiv konfliktsøking blandt enkelte av medlemmene.

Flaske-debut

Kristin var på FAU-møte torsdagskvelden, og var i 3 timer indisponert for Lars ( og meg). Det gikk fint i drøye 2/3-deler av tiden. Men da var det også slutt. Vi møtte veggen, kan man kanskje si. Og da måtte morsmelkserstatning varmes opp i mikrobølgeovnen - og bildet forteller hvordan det gikk.

Festkledde barn

Når både Knut og Jenny stiller opp mer eller mindre frivillig til fotografering, kan man ikke være så pirkete at man tenker på bakgrunnen, eller det de står på. Rene og pene i tøyet er de også. Det som gjorde utslaget for at Jenny valgte å stille opp på dette, var at kirketjeneren begynte å stille seg opp ved siden av Knut.

Været i dag

Det er alltid spennende å følge med på været. Vet man noe om det, har man utgangspunkt for å holde en samtale igang. Som det kommer frem av bildet, nærmer vinteren seg på Sunnmøre. Det er kaldt i lufta, men ikke frost ennå.

Lars og Kristil

Mange finner inspirasjon til samtale bare ved å se på håret til Lars. Man kan ikke gjøre annet enn å si seg enig i at det er fasinerende. Men Lars har også mange andre fine egenskaper. Han er for eksempel en god lytter, han er nesten alltid positiv til det folk har å si. Som foreldre setter vi også pris på dette at han er god på å sove.

Barnedåp

I dag ble det samlet til stor familiefest hos familien Valen Håland. Lars ble døpt av farfar-prest, mens bestefar gjorde jobben som gudfar. Som det kommer tydelig frem av bildet her, er vi en familie med glimt i øyet og med mange festlige elementer. Vi takker for alle bidrag til en hyggelig fest.

Lars er med

Hver dag er en fest for Lars. Han får være med på så mye spennende siden han er minst. Etterhvert får nok Lars bli med på flere aktiviteter som er mer tilrettelagt for hans alder.

Jenny på ball

I kveld var det ball i gymsalen på ungdomsskolen, eller karneval, som det stod i invitasjonen. Jenny syntes det var et strålende arrangement på alle måter. De danset, drakk brus og spiste sjokoladekake. I tillegg vant hun Postmann Pat-spillet.

Dr. Jenny

Lars meldte seg frivillig til å delta i dr. Jennys forsøk. Og han var en rolig og behagelig pasient, som ikke lot seg affisere av hverken øre-eller hjerteundersøkelser. Heller ikke noen sprøytestikk fikk han til å gi lyd fra seg. Han ser riktignok kanskje litt stiv ut i kroppsspråket, men det skyldes nok bare en uerfaren lege eller den nye pasientstolen.

Første tann ut

Da er Knut igang med tannfellingen. Dette bildet viser innspurten av tann-riglingen, minutter senere var tanna ute. Dette er en stor begivenhet. Forvirringen i hjemmet ble påtakelig da det viste seg at glasset med vann og tann var blitt tømt ut i vasken. Intens mumling blant foreldrene førte til enighet om å dysse det ned.

Solstråler

Solstråler gjennom skydekket kan være vel så vakre som de som kommer fra blå himmel. Sunnmørsalpene som troner i bakgrunnen er dem vi ser fra stuevinduet.

Sommerminne

I august var familien Valen Håland på et aldri så lite cruise med Hurtigruta inn til Geiranger. Det storslagne naturen på kloss hold var mektig. Turen kan anbefales selv med barn, men det kan være lurt å ha ordnet seg med barnepass om man ønsker full uttelling på cruisets naturopplevelse.

Kos med lillebror

Mens Lars og Kristin prater litt om dagen i dag, finner Jenny det mer interessant å løpe rundt med kameraet og ta bilder. Hvis mor hadde satt seg inn i redigeringsprogram til fotoet, kunne ingen ha sagt at fotografen er 4 år.

Ny kant

I disse dager har vi fått en ny kant i hagen. Vi tror den vil gjøre susen som skille mellom grusgang og plen. Jostein har brukt dagen til hardt kroppsarbeid. Bæring av stein gjør kroppsbygging på et helsestudio overflødig. (Det kommer ikke så godt frem på dette bildet, men vi har mye overflødig stein foran huset.)

Dyrevenn

Ikke mange dyr går upåaktet hen forbi Jenny. Naturlig utvalg har ikke vært til hjelp for disse artene. Dette eksemplaret slapp uskadet unna, og vil trolig føre sine gener videre. Men vi har for eksempel erfart at slim fra svart-snegle ikke lar seg fjerne fra hud med Jif.

Sjarm

Lars slipper egentlig å spille på sin sjarme for å tilegne seg oppmerksomhet fra omgivelsene. Likevel har han begynt å videreutvikle dette produktet som han har fått utdelt så rikelig med fra skapelsen av.

Knut som fotograf

Et lite familiebilde. Knut var fotografen. Det kommer tydlig frem av bildet at Lars er i godt hold. Dobbelthaken kommer godt med når han får litt mer hals.

Nytt skap

Her i familien er det Kristin som skrur sammen ting som skal skrus sammen. Hun forstår seg nemlig på slikt. For eksempel forstår hun alltid bruksanvisninger, selv om de er uyhre kompliserte. Denne gangen var det Jenny som får seg et nytt skap. Nå har hun hatt endel ( nesten alle) av klærne sine i en kommode eller oppe på kommoden. Av og til sogar på gulvet. Men det er det slutt på nå. Bra å ha Kristin i huset!

Kaptein Knut

Knut vant loddtrekninga og fikk derfor bære kapteinsbindet i den siste kampen mot erkefiende Langevåg i turneringa søndag. Og kampen endte 4-4, etter at Langevåg utliknet sekundet før slutt etter klareringsvegring i Fiskerstrand sitt forsvar. Ellers skåret kapteinen to mål i turneringa, selv om han for det meste opptrer som en ny Henning Berg i forsvaret. For den parallellen var det nemlig en publikummer som dro etter noen sugende Knut-taklinger i en av kampene. For den vesle forsvarskjempen er svært uredd og går til som ingen andre i duellene, og er i tillegg plasseringsgod og teknisk bra. Så kanskje blir han en dag like god som sin far som går under navnet Panzer-Håland.

Sjarmtroll

Jenny har mye energi som skal ut i løpet av et døgn. Som regel sover hun 7 av døgnets første timer, og da har hun mye å ta igjen.

Minstemann i mål

Som vanlig må familiens yngste medlem finne seg i å bli tildelt kampens kjedligste rolle. Han ser i hvert fall ikke så begeistret ut, men noe i blikket hans forteller oss at han skal posisjonere seg etterhvert.

Uno-ettermiddag

Høstlige ettermiddager må man prøve å løse på en smidig måte. Vi noterer oss blikket til Jostein, Knuts åpenbare skepsis til kortdeleren og at Jenny har fått tak i fotoapparatet.