2000 brikker skulle holde en stund. Minst til påske. Tenkte Jostein. Men en knapp uke etter jul nærmer det seg slutten på puslespillet med de 2000 brikkene. Kristin er med andre ord effektiv. Klarer hun å få det ferdig før 31.desember har hun lagt 285,71429 brikker per dag i snitt. Ikke verst.
Etter en uendelig lang formiddag, en tur til kirka som tilsynelatende aldri tok slutt, en middag som varte i lengste laget og en helt bortkastet rydding etter middag, skrek gavene mot oss så høyt at til og med foreldrene kunne høre det. God jul, alle sammen!
Inger Marie sendte oppover en slant slik at vi kunne kjøpe noe til huset. Og da er det herved bevist: dette "noe" er innkjøpt og forskriftsmessig montert på badet. NB! Det vil bli supplert med en femte tannbørsteholder når tiden er moden for det.
Dette var Lars sin første jul noensinne. Han fikk selvsagt være med på gaveåpninga. Lars ble nok mest fornøyd med den nye biteleken sin, men også en traktor-bok vil nok falle i smak etterhvert. Ellers kan det rapporteres om god stemning i hjemmet, og ro i huset litt før klokka 2100.
Pepperkakehuset har blitt tilholdsted for endel engler og noen nisser. Man kan si at utover juletre og noen jule-effekter omkring i huset vårt, finner man et lite bord i stua som har høy konsentrasjon av fenomenet. Ved leggetid fikk englene beskjed, vennlig, men bestemt, om at de også måtte ta natta nå.
Da er det snart ferdig. På vårt tre er det julekulene som er den dominerende pynte-rekvisitten. Lysa virker også, alle sammen. Lars ser vi i bakgrunnen. Hans første juletrepynting noensinne.
Da er det lille julaften, og vår tradisjon tro settes tre-pyntinga i gang. Treet i år er fra Danmark visstnok. Edelgran, som på grunn av en lokal krise hos de lokale juletreselgerne ble vårt for den nette sum av 200 kroner.
Jostein, Knut og Lars slapper av etter en krevende kamp om først og fremst ære i volley-ballong på stuegulvet. Lars var nok den mest arrogante av dem gjennom hele kampen. Han hevet ikke stemmen en gang, hevet seg over fysiske og verbale utspill.
Jenny er en flittig gjest på nettsiden til "Jul i Svingen". Knut har erklært at han trolig er for stor... Ellers har Jenny deltatt på nissefest i barnehagen, det er rester etter nissefregner man ser i ansiktet.
Det endelige resultatet av pepperkakehuset. Familien er inne i et slags hvileår i forhold til hvor vidt ting i stuebord-høyde får stå i fred. Siden huset ble ferdigstilt 2. desember, har huset vært eksponert for morgenfugler, gutteselskap og generelt stueliv. Så langt rapporteres det ikke om savnede non-stop eller annet herværk på huset.
I dag kom den første store julepakken fra østlandet oss i hende. Og den var tydelig preget av julestria, for det er nok også lange dager i postverket. Teorien er at en postmann har kastet pakken inn i postlastebilen, og kanskje truffet en annen pakke, som medførte skader på pakken myntet på vår postkasse. Heldigvis virker innholdet uskadet - men det finner vi ikke ut av før om ti dager.
Endeligkan Knut med rette kalle seg 7-åring. " E `an Knut sju år no?", spurte Jenny litt forsiktig når barneselskapet materialiserte seg klokka fem i ettermiddag. Det var en livlig gjeng, heldigvis har vi stor takhøyde i dette huset. I flere år har Knut ønsket å få servert pannekaker i bursdagsselskapet sitt, dette året ble ønsket realisert. Bursdagskaka var som vanlig sjokoladekake.
13. desember var det Lucia-tog i Jenny sin barnehage. De gikk fra barnehagen til naturleikeplassen. Jenny gledde seg veldig til dette, de har øvd mye på sangene de sang og på tog-gåing. Vi hadde det veldig hyggelig.
Lars blir så glad når leken skjer på hans premisser; på gulvet. Allerede nå snurrer han resten av familien rundt fingeren, en ferdighet han som minstemann trolig vil beholde lenge.
Det er ikke bare i familien Skilbred man blir overrumplet av uventede motiv når bildene lastes ned fra fotoapparatet. Også i vår familie er det en som peker seg ut som hovedmistenkt. Indisene som vektlegges er motivets art og antall, i tillegg til mistenktes uredde karakter som utøvende kreativ. Selv har hun ingen kommentar til påstandene.
Jenny har oppdaget at hun kan spinne med bakhjulet så spruten står bak henne. For en 4-åring er dette en gunstig bivirkning av å ha støttehjul på sykkelen.
Hittil i desember har vi hatt en fin tid for sykling og ballaktiviteter. Det eneste som glitrer på skoleplassen i dag er glassbiter fra knuste julebrusflasker. Jostein har alltid en sentral rolle når det skal deles inn lag. I dette spillet er det bare en på hvert lag, så det løste seg greit.
Etter en litt svett formiddag innendørs, bestemte vi oss for å ta en liten familieutflukt før middag. Det var fremdeles ganske stille før stormen. Med Knut på 2 hjul, Jenny på 2 + 2 små hjul, Lars på 4 hjul og foreldrene med ujevn hastighet på gangelaget, tok vi oss frem til skoleplassen.
Barn følger en gitt utviklingskurve i sin håndtering av tyggegummi. Testen på om de er store nok til i det hele tatt å få tyggegummi, er om de lar være å svelge den ned. Deretter går veien videre mot et ansvarlig forhold til produktet. På denne veien, går de fleste gjennom en periode hvor de knytter et nært forhold til hver enkelt tyggegummibit; den kan ikke kastes. Her er Jenny nå. Dette resulterer i at de plasseres de underligste steder, slik at man senere kan fortsette med samme bit.
Jostein har stått opp tidlig for å skape god stemning. Dette fordi han skal ut å kaste frisbee klokka 1000, og da må det være god stemning for de hjemværende. Nå pågår barne-TV. Ole Brumm. I ettermiddag skal vi på adventsstund alle mann på bedehuset. Der bygdas juletre skal lyssettes. Og korpset kommer. Vår blogg kommer selvsagt med stoff også derfra.
Årets storstilte produksjon av pepperkake-deig, har resultert i pepperkakehus i tillegg til flere bokser med pepperkaker. Pepperkakehus er en tradisjon som er ny av året hos familien Valen Håland. Knut og Jenny var ivrige pyntere av huset, og adskillige non-stop gikk med, også til pepperkakehuset.